Taktikkerier fra Rana 2

Landslaget er for mange en fjern drøm, en ganske uinteressant drøm sådan. Taktikkene de bruker virker uforståelige og hva som ligger til grunnlag for avgjørelsene som tas er likeså. Landslaget er på mange måter et mysterium for oss uvitende. I denne artikkelen vil jeg ta for meg hvordan mannen i HT-gata ser på landslaget og dens taktikk. I denne artikkelen vil jeg prøve å forklare uttaket og de taktiske disposisjonene til Norges landslag og hva som ligger til grunn for det. Slik jeg oppfatter det.

Før kampen
I kampen møtte landslaget vårt Lëtzebuerg eller Luxemburg som det heter på vårt vakre tungemål. Et svært lite land i RL og et ganske lite ett i HT sammenheng også. Utrolig nok ledet motstanderne våre gruppa etter to kamper (da Norge bare hadde spilt en) Med en fin målforskjell på 12-0. Selv med dette tatt i betraktning burde tre poeng her være en selvfølge.
Norge møtte et lag med god midtbane og høy TS, derfor var det viktig å sikre seg et overtak på midtbanen. Dette ville gjøre det vanskelig for Luxemburg å få færre og Norge flere sjanser til å skåre. Siden Ennitti (landslagssjefen) sier at de frykter en MOTS, kunne dette bli ekstra skummelt.

Etter det jeg kan forstå forventet Norge en defensiv formasjon fra Luxemburg. Før enhver kamp er det et par ting man trenger. For det første trenger man sjanser, det meste i hattrick avhenger av hvem som får sjansene. For å få sjanser trenger man en god midtbane. Det andre Norge trengte var enten et svært bra angrep for å komme gjennom en av forsvarssektorne eller flere angrep med mindre mulighet til å skåre på flere av forsvarssektorne. Et bra angrep er jo et must siden Norge ville sikre tre poeng. Forsvaret kan brukes på tre måter. Man kan bruke det til å booste midtbanen og angrepet, man kan bruke det til å holde så og si alt av angrep ute og det kan brukes til en mellomting om man har de rette spillerne. De forskjellige alternativene er mange og kan brukes på forskjellige måter og trenerne må vurdere om forsvar eller angrep er det beste angrep, eller om det beste angrep kanskje er midtbane.

Etter kampen
Slik som Ennitti (kanskje) forventet spilte Luxemburg en defensiv formasjon. Det de nok ikke forventet var at Luxemburg spilte helt uten angrep, de satset alt på midten og forsvaret med taktikken press. Forsvaret til Luxemburg ble i teorien for sterkt for Norge og jeg vil tro at med de 5-6 sjansene Norge skulle hatt i denne kampen ville hver tredje eller fjerde kamp spilles 0-0. Det kan også nevnes at Luxemburg mistet sin beste forsvarer som er kapabel til å spille 9*. Det kan hende at dette ble avgjørende for resultatet, Norge skårte i hvert fall ikke mens han spilte.

Diskusjonen på Norgesforumet har vært om hvordan Norge ville spilt denne kampen hvis de hadde visst at Luxemburg skulle spille slik de gjorde og om Norge ville valgt samme taktikk igjen. Landslagsmanageren har sagt at hvis de visste hvordan Luxemburg ville spille ville de selvsagt spilt litt forskjellig fra det de gjorde denne kampen, og at en mer offensiv taktikk da ville vært valgt. Dette er selvfølgelig helt elementært.

Selve taktikkvalget
Norge begynte med en uforståelig 3-5-2-formasjon. Følgende spillere fant sin plass på banen: Johnsen - Røed, Aase, Hovland - Nilsen, Haug, Sveen, Hermansen, Simonsen - Enger, Due. Så Hvorfor valgte Norge denne formasjonen og hva lå til grunn for de taktiske disposisjonene?

Keeperen Johannes Johnsen står i mål fordi han er best, så enkelt er det. I forsvaret stilte Norge med to defensive backer og en normal stopper. Dette gjorde de fordi de skulle stoppe det angrepet lille Luxemburg kunne skrape sammen. Norge sikret seg at motstanderne ikke skulle få flere angrep med muligheter til å score på når de spilte på denne måten.

Midtbanen ble kraftig prioritert i denne kampen, noe som den ofte blir i dette spillet. Med 2 ekstra midtbanespillere og en ren midtbanespiller inn mot midten var Norge klar til å få sjanser. Jacob Simonsen som ble spilt inn mot midten har også spesialiteten ”rask” slik at muligheten for å få en rask-SE var til stede.

Angrepet til Norge besto av to Normale spisser, de oppnådde til sammen fantastisk (world class) angrep, noe som er syv hakk dårligere enn motstandernes guddommelige (divine) midtforsvar.

Taktikken innebar da et sterkt sentralangrep, med en god midtbane og eg godt forsvar, en taktikk som kunne vært brukt mot svært mange av de mulige formasjonene Luxemburg kunne valgt å spille. Dette er nok hovedårsaken til at Norge spilte akkurat denne formasjonen. Hvis Luxemburg hadde ofret litt på midtbanen for å få bedre angrep ville Norge hatt enda bedre sjanser til seier. Hadde Luxemburg i tilegg ofret litt av det sentrale forsvaret for å få bedre midtbane ville Norge igjen fått større sjanser for seier pga. større sjanser for mål. Derfor vil jeg si at formasjonen Norge spilte var en svært hensiktsmessig taktikk som viste seg å være et smart alternativ. Hovedsakelig på grunn av at den dekte mange mulige scenarioer.

Av: MarkusIB