Kapittel 5 - Simen Anthony Gregors

Tidlig fredag morgen stod jeg opp for å ta denne joggeturen. Klokken var bare 06.30, så jeg var 7 minutter før skjema, noe som resulterte i at jeg kunne logge meg inn på Hattrick før jeg skulle trimme. Jeg skrev inn brukernavn og passord, og etter et halvt minutt hvor bare et hvitt bilde ble vist var jeg inne. 3 meldinger ventet i postkassen min nå. Den første var fra en som kalte sek Brendkva, som forklarte at han tilfeldigvis kom over laget mitt, og ville være hyggelig med meg, så han kjøpte en supporterpakke til meg. Jeg ble selvsagt skeptisk, i og med at mamma har sagt at jeg aldri skal ta imot noe fra en fremmed, så jeg sendte tilbake til denne Brendkva:

”Hei ikke får å være frekk eller no lixm, men mamma sier jeg ikke skal ta imot noe fra fremmede, så du får værsegod ta tilbake den pakken du gav meg!!!”

Når jeg først hadde fått en pakke, og Brendkva ikke hadde svart iløpet av det lille minuttet siden jeg sendte beskjeden til han, så sjekket jeg ut hva gaven handlet om. Det var i grunn lite jeg så, bortsett fra at jeg hadde fått en stjerne etter navnet mitt. Jeg lurte på hva dette betydde, og sjekket brukeren til GM-Kåntrybass, og ja, han hadde og stjerne etter navnet sitt! Hurra, jeg var blitt GM! Jeg skyndte meg og fant det beste laget i serien min, men fant ikke stedet hvor jeg kunne utestenge han, så jeg spurte Kåntrybasseguttedussen om hjelp. Etter kun 2 minutter fikk jeg svar:

”Hei simen928284928294839291932

Stjernen etter brukernavnet ditt betyr ikke at du er game-master her på Hattrick. Det er et tegn til offentligheten på at du er i det ekslusive selskapet for mennesker med supporterpakke.

Ha en fortsatt fin dag
GM-Kåntrybass”

Skuffelsen var stor, så jeg bestemte meg for å jogge, hele 1,5 minutt tidligere enn skjemaet. Jeg jogget inn til sentrum av Oslo, og tok meg en pause på 7-elleven for å kjøpe meg en pølse, en brus, en sjokoladeplate, en pose potetgull, en kakao og siste utgaven av FHM. (Ja, jeg tyvleser på badet hjemme) Jeg satt meg ned på en benk på Jarl Cohan og spiste og drakk opp alle tingene. Så tok jeg turen til Konditoriet lenger opp i gaten. Det var fortsatt masse rare kaker formet som kroppsdeler og slike ting der, og jeg fikk heller ikke nå lov til å komme inn for å få en smaksprøve. Makan til diskriminering ville jeg ikke finne meg i, så jeg tok turen videre innover til nærmeste politistasjon. Der forklarte jeg saken på en rolig og forsiktig måte:

”Mitt navn er Simen Anthon Gregers, og jeg har to dager denne uken blitt jaget ut fra konditoriet med peniskaker i Jarl Cohan! Jeg syns dette er helt forkastelig oppførsel fra bakemesterene der, som forøvrig går utrolig lettkledde, det burde vært forbudt! Jeg finnes meg ikke i slik forskjellsbehandling av kunder, kun fordi jeg er 13 år!”
Politimennene lo godt av meg, og forklarte med et stort glis om munnen at butikken jeg besøkte ikke var et bakeri, men en lekebutikk for voksne. Jeg skulle spørre om hvorfor de har kaker på en lekebutikk, og hvorfor de kaller de konditori, men politimannen avbrøt meg før jeg rakk å stille spørsmålet:

”Butikken heter kondomeriet, og er ikke et bakeri. Det er sexleketøy for voksne som er lei det vanlige, og ønsker litt variasjon.”

Forskrekket gikk jeg ut av stasjonen, og skyndte meg til skolen. Skoledagen var som vanlig. Jeg ble mobbet, og til og med frastjålet Star-Warsfiguren min! Jeg ble vred. Skikkelig vred. Men jeg turte ikke gjøre noe. Etter to runder med buksevann, spytteklaser og stygge ordfraser tuslet jeg hjemover.

Med en gang jeg kom hjem fikk jeg vite at vi skulle ut på besøk. Gamle tante Olga Gunhild var blitt 75 år, og det skulle feires. Jeg ble dratt på finstasen, litt motvillig, for jeg ville egentlig spille Hattrick og se Star-Wars, men det ble det ikke noe av. I selskapet
ilen mens de andre ryddet, og jeg spilte star-wars på mobilen mens jeg ventet. Endelig, klokka kvart over ti kom de andre inn i bilen. Jeg hadde runna Star-Wars to ganger i mellomtiden og var nesten halvveis på 3 gangen da de kom.

Jeg kom hjem, og fant frem internet explorer på min datamaskin. Jeg åpnet Hattrick, og fant og frem et slags juniortrekkekurs som jeg kom over. Simserns juniortrekkekurs eller noe het det. (7726325.1)

Jeg bestemte meg for å følge alle rådene her bokstavelig, så jeg gjorde meg klar, og tok runden rundt huset og sang Jahn-Teigen låter, bare for å nevne noe. Jeg åpnet (www.hattrickitalia.org/cyf)for å følge trekningen der. Jeg gikk inn på klubben min, og fant stedet for juniortrekkingen. 2 minutter igjen. Spennende saker dette tenkte jeg.

Disse minuttene gikk sakte. Altfor sakte. Endelig, etter 2 minutter (faktisk), kom beskjeden om at jeg kunne trekke opp. Jeg tok tåa opp på tastaturet, og trykte.

Spilleren het Anders Andersen, og hadde disse skillsene:

Kondisjon: katastrofal Målvakt: katastrofal
Ballfordeling: elendig Pasninger: katatrofal
Ving: katatrofal Forsvar: katastrofal
Målskåring: katastrofal Dødball: katastrofal


Han var til og med kun 19 år! Yes tenkte jeg, han her skal jeg trene langt! Dagen var komplett. En unggutt med potensiale I stallen, og supporterpakke på plass! Dette var starten på noe stort!

---

Ja. Det er gøyalt å se tilbake på fortiden. Her sitter jeg, Simen Anthon Gregers, 47 år gammel, og ser tilbake på den første tiden på Hattrick. Jeg har nå vunnet ippeligaen 13 ganger, cupen 12, VM for A-Landslag 3 og for U20 4 ganger. Hattrick-Masters 7 ganger, og sønnen min, Simen Anthon Gregers Jr. kom I forrige sesong på andre plass I tippeligaen, kun slått av meg. Starten var preget av nybegynnerfeil og tabber, jeg forstod lite, og trodde jeg forstod alt. Etterhvert gikk det opp for meg at jeg ikke forstod alt. Derimot forstod jeg Ganske lite. Juniorspilleren min Anders Andersen ble trent til han var 30 år gammel. Han ble lagt I Hall of Fame som 85 åring. Kåntrybass er ikke lenger GM, og jeg har overtatt hans posisjon. Når jeg ser alle nye brukere på spillet som går I samme fella som meg, så er det umulig å ikke tenke tilbake på den tiden jeg selv var i den situasjonen. Min datter, Iris Indigo Simen-Anthonsdottir er blitt butikksjef i kondomeriet. Dermed får jeg gratis ”bakevarer” fra butikken på Jarl Cohan

Som avslutning på min 44 år lange HT-Karriere vil jeg si til alle nye: Dere vet ikke alt. Selv om det kan virke som om dere forstår spillet, så gjør dere ikke det. Det er så mye dere skal lære før dere er utlærte. Det er den viktigste erfaringen jeg har fra spillet.

Av: Simsern

PS: Resten av historien ligger også ute i avisen under "Simen Anthony Gregors", se til høyre på siden.