En ung tenåringsmøte med en brutal verden

Kapittel 4

”-Så rar du var der Onkel”. Det var kommentaren min på brudebildet til min onkel Erik. Hadde jeg visst at Erik skulle bruke de neste 4 timene på å forklare hvorfor, så hadde jeg aldri sagt det. Han forklarte at dagen startet med at vekkerklokka stod på tre timer for sent, så han hadde 30 minutter før oppmøte i kirken. Da skulle han dusje, stelle seg, hente ringer, fikse blomster og lage kake. Ja, onkel Erik er ikke helt som alle andre. Han har det slik at han tar på seg så altfor mange oppgaver. Til sitt eget bryllup fikset han alt selv. Han laget alle invitasjoner, han la alle planene, han kjøpte brudekjole til forloveden, han laget brudebukett, han pyntet, han laget maten, han gjorde alt. Og når han da klarte å sette klokken på for sent, så bød det på store problemer. Han fortalte videre at etter å ha tatt en 2 minutters dusj, og brukt 3 minutter på å få på seg dressen, så fant han frem en langpanne, slengte noen egg, litt mel og gjær oppi, og satt den i ovnen på 22 minutter. Så fulgte brudebuketten. Han gikk ut i hagen og hentet noen blåveis og noen hestehov, og teipet dem sammen med tykk maskeringsteip. Gullsmedbutikken var ikke åpent på bryllupsdagen fant han fort ut, så han begynte å lete i skuffene etter noen andre ringer, og han fant noen ubrukte ringer fra butikken ”Glitter” som skulle brukes.

Han tok ut kaka av ovnen etter 22 minutter, og selvom ingrediensene lå adskilt var Erik fornøyd. Han dro til kirken og fant bruden. Der fikk de på seg klærne, som minnet mer om treningstøy, men det var ikke det verste. Med ringene fra ”Glitter”, som allerede begynte å flasse av, brudebukett bestående av blåveis og hestehov, Brudeslør laget av de gamle blondetrusene til Eriks grandtante og sirup som hårgele, så var brudeparet klare til å gå opp kirken. Langs kirkegulvet var det pyntet med bringebærbusker og ripsgele, og alteret var pent pyntet med granbar fra fjorårets juletre fortalte Erik ivrig.

Kirken var stappfull, og det var mye diskusjon rundt bryllupet. Mange mente det var en stor spøk, andre mente det var en katastrofe, mens Erik levde i bevisstheten om at det var det vakreste bryllupet noensinne. Bryllupsfesten var og en historie i seg selv. Fiskeboller i hvit saus med sjokoladekake til desert, og kun rødbrus til drikke sier sitt. Det lokale bandet ”Handsome Joe” spilte opp til dans, men bandet var egentlig en gjeng fabrikkarbeidere som var vant til å synge i dusjen.
Men Erik var overbevist om at det var en suksess. Bordene var ”flott” pyntet med torner og eplebiter, og til duk hadde Erik valgt å bruke fine grønne og oransje servietter. Med andre ord var bryllupet en katastrofe, og derfor ble altså brudebildet også det. Dere skjønner, Erik lider av en sykdom som gjør at man tror alt en gjør er perfekt. Så alt Erik gjør er han fornøyd med. Hehe, jo da, det har sine bra sider og, men de negative sidene ved det gjør at de gode sidene blir skjøvet til siden. Så Erik går fortsatt rundt med den overbevisning om at bryllupet var helt fantastisk, selvom alle med vett i hodet vet det ikke var det. Jeg visste ikke dette om Erik før mor fortalte det i ettertid av historien til Erik.

Erik hadde e-post og sendte SMS, men han skjønte ikke hvordan han brukte det. Det var forresten slik jeg fikk meg lag på Hattrick. Ved å bruke mailadressen til Erik. Jeg hacket nemlig passordet hans. Det var ”bryllup”, så jeg bruker mailen hans til å registrere meg på ting og tang med.

Dagene gikk, og Erik gikk ikke. Han satt for det meste i ro i godstolen sin. På Hattrick gikk det meste bra, bortsett fra økonomien, treningen og kampene. Og juniortrekkene. Jeg satset 200.000 i uken, men trakk kun dårlige spillere. Jeg ville klage til Kåntrybassen, men avventet det litt. Ville ikke presse meg på heller.

Mandagen etter første seriekamp fikk jeg melding om at ”problemer på treningsfeltet førte til at Robert Daumann falt et nivå i ballfordeling”, samt at 7 andre spillere mistet nivåer. Jeg sendte dermed en klage til GM-Kåntrybass i hans HT-Postkasse:

”Hei Kåntrykis!

jeg syns det er feigt at åtte av mine spillere mister nivåer i dag!!! Ingen andre lag mister sikkert! Dere hater meg dere!!! Men jeg hater dere også så vi er skuls hehe!!! Men jeg vil ha bedre spillere hvordan får jg de?!? Jeg vil ha det nå!!! Jeg ønsker pengene mine tilbake også!!! Dere har tatt masse av pengene mine!!!


Hilsen Simen Anthon Gregers!”

På kvelden fikk jeg svar:

”Hei Simen. Alle opplever skilldrop iblandt. Det rammer ikke bare deg. Og slike fraser du kommer med her er ikke akseptable, så vi tar 100.000 kroner fra deg som en liten straff, og som et tegn på at du må skjerpe deg.

Mvh.
/GM-Kåntrybass”

Æsj! Jeg fikk ikke penger tilbake, men jeg mistet enda mer! Typisk kåntrybassegutten! Ta pengene mine slik! Han bruker de sikkert opp på røyk og slikt. Det vet jeg, for det sier mammaen min at alle de gretne gamle gubbene på hjørnet gjør, og Kåntrybassen er gretten!
Onsdagen kom, og cupkamp stod for tur. Jeg logget på hele to timer før kampstart, for å sjekke overgangsmarkedet, og der fant jeg masse flink spillere. Men jeg fikk ikke kjøpe dem, fordi økonomien min var dårlig! Jeg sjekket ut økonomien, og det stod: ”-3 957 252 Kroner (-4 455 024) Kroner”. Det er feigt! De beste har mer penger enn meg! Og Kåntrybassen har mange millioner av mine penger! Det er feigt! Dermed ble det ingen forsterkninger før cupkampen. Cupkampen var mot et lag fra tippeligaen som het Sørby. Jeg stilte någenlunde opp etter hvor spillerne var best, men jeg gav ikke slipp på min teori om at man kunne høre på navnet hvor de spilte best, så lagoppstillingen, en 5-5-0 med kontringer gav uttrykk for denne fine kombinasjonen.

Til pause stod det faktisk 0-0, og Sørby hadde 98% av kampen. De hadde og hatt 5 sjanser. Det stod 0-0 helt til 90ende minutt av kampen, hvor Sørby avgjorde med et straffespark etter en tvilsom situasjon. Andre omgang ble dominert av Sørby med imponerende 100% ballbesittelse. Jeg forstod det ikke! Jeg hadde jo brukt de med kulest navn på midtbanen! I tillegg var alle på midtbanen skallet! Et tegn på alderdom, som igjen er et tegn på rutine og erfaring. Men nei da, dette luktet det Kåntrybass av, så jeg skrev til ham igjen.

”Hei Kåntrygutten.

Hvorfor tapte jeg kampen mot Sørby? Straffespark i 90ende minutt ja.. Troverdig. Jeg blir mer og mer lei av at du er ute etter å ødelegge for meg jeg kåntrygutten! Også har du penger som er mine!”

Denne gangen fikk jeg ikke svar, men Kåntrybassen ”lånte” nye 200.000 fra klubbkassa mi. Jeg så positivt på det. Jeg tar god rente, noe jeg og skrev i en HT-Postkassesending til Kåntrybassen, noe som resulterte i nye 100.000 i utlån til kåntrykisen.

Torsdag var treningstid, og 20.30 benket jeg meg foran skjermen. Jeg ventet, ventet og ventet. Ingenting skjedde. Jeg forventet at alle spillerene mine skulle bli bedre denne uken, etter at jeg tapte kun 1-0 for et tippeligalag. Det eneste som skjedde var at gjennomsnittsformen steg litt.. Jeg ble temmelig oppgitt, og spurte denne gangen på spørsmålsforumet om hvorfor det var slik. Som vanlig kom Cleverton, Bah-divad og Klisjero med sine tips, men de var lange og kjedelige, så i stedet valgte jeg å lese noe til en annen fyr der det stod enkelt og greit: ”Du trener sikkert genreal, noe som gjør at spillere ikke popper. Prøv å skift treningstype til noe du ønsker å trene.” Popper?! Spillerene mine er da ikke popcorn! Nei, dette ble for dumt. Og endre treningstype? Kanskje noen burde si meg hvor jeg gjør det?! Nei, dette ble for dumt. I sinne slo jeg av maskinen, og gjorde meg klar til en lang joggetur.

Ja, hva skjer med Simen på joggeturen? Kommer han helskinnet hjem? Og hvordan går juniortrekket? Følg med!

Av: Simsern