Kapittel 3:
Dust, idiot, tilbakestående, rar, stygg, feit. Disse ordene runget rundt meg når jeg vandret gatelangs på Jarl Cohan denne formiddagen. For folk flest var det en helt vanlig lørdag formiddag, men for meg var det en helt spesiell dag. Min grandnieses søskenbarns onkel hadde bursdag, noe som betød at jeg var totalt uten planer for dagen. Jepp, en fridag med andre ord. Men selv om jeg hadde fri fra aktiviteter/andre ting, så var mobberene over meg konstant. Dust, idiot, tilbakestående, stygg, feit. Disse ordene runget rundt meg når jeg vandret gatelangs på Jarl Co.. Vent litt, dette har jeg jo sagt før.. Vi får gå videre.. Ordene plaget meg ikke så mye lenger. Det føltes hvertfall ut som at de ikke plaget meg. Jeg var så vant til å høre de, at de etter hvert var blitt en del av livet mitt. Men sannheten er at det plaget meg volsomt. Enormt. Utrolig mye. Ja, så mye at jeg ikke lenger merket det. Men jeg merket fortsatt det. Hvis du skjønner.. Jeg tok det til meg, hver eneste gang de sa det. Og for hver gang de sa det, så ble alt forverret. Det som var forskjellen nå, i forhold til når alt startet, var at enkeltsakene traff meg hardere. Nå treffer ikke enkeltsakene meg så hardt, men når de havnet på sammenlagtlista, så gjør det at jeg blir trukket lenger og lenger ned for hver dag. Menmen, lite å gjøre med det. Jeg er så vant til det, at om jeg havner enda lenger ned i samfunnet, så gjør ikke det stort. Tror forresten det ikke går å havne lenger ned.
Når jeg vandret langs Jarl Cohan, så kom jeg etter hvert til et rart konditori. Det het ”konditoriet – leketøy for en hver smak” eller noe.. Rareste bakvarene jeg har sett. Alt var pakket inn i merkelig innpakning, og ofte var det lettkledde mennesker på etikettene. Jeg ble sjokkert da jeg så en eller annen penis-kake, med vibrering, og noen kuleformede kaker, som jeg tror var fra Asia et sted. Anal-kuler ble de kalt. Jeg syns de så gode ut, så jeg tenkte å kjøpe en smakebit. Men ved inngangen ble jeg stoppet, med beskjed om at dette stedet var ikke egnet for meg. Makan til oppførsel på et offentlig sted. Jeg ville bare prøve noe nytt, så blir jeg jaget ut fra konditoriet på den måten! Jeg vurderte å gå til politiet, men avventet det litt. Jeg gikk inn på nytt, og presenterte meg og sa:
”Mitt navn er Simen Anthon Gregers, og jeg finner meg IKKE i at dere skal utelate meg fra utsalget deres fordi jeg kanskje ikke er som alle andre og spiller star-wars og slikt! Oppførselen deres er helt forkastelig! Jeg ville bare smake på disse rettene dere serverer her"!
Svaret jeg fikk var kort, konstant, og det bar klart og tydelig preg på at butikkassistenten hadde et nedsettende syn på meg.
”Det at du spiller Star-Wars og ønsker å smake på ”rettene” våre bare beviser at dette stedet ikke er egnet for deg".
Jeg tuslet ut, ganske forfjamset over svaret, men jeg bestemte meg for ikke å bry med noe mer om det. I stedet gikk jeg over gaten og kjøpte med en burger på Mc-Donalds, et sted med MYE bedre service enn konditoriet.
Klokken nærmet seg 15.00, og jeg tok en tur innom en interettcafé for å sjekke vg, dagbladet og Hattrick. Når klokken var 15.34 logget jeg på Hattrick. Jeg hadde fått en beskjed i min HT-Postkasse! Der stod det følgende:
”Hei!
Ønsker deg lykke til i dagens kamp, og måtte den beste vinne!
Mvh. Cowboylars”
Kamp?! Har jeg kamp i dag?! Jeg sjekket kamplisten, og jaggu, det var 1 seriekamp jo! Og ordrene måtte være på plass om 3,24728 minutter! Ja, som du sikkert merker, så er jeg et matematikkgeni. Tar alt med minimum 5 tall etter kommaet. Noe annet er latterlig. Tror nok mye av grunnen til mobbingen ligger i det.. Men altså, nå var det kun 3 minutter igjen å gjøre det på, så jeg måtte være raskt. Jeg plasserte spillere i posisjoner jeg trodde de passet i. Kun utfra navn, og mitt eget hode. Jeg måtte bestille enda mer internettid for å følge kampene, og takket høyere makter for at jeg fikk med meg kampen. Hadde vært flaut og glemt første seriekampen min!
Klokken ble 16.00, og jeg ventet i spenning. Tok rundt 5 minutter før reporteren fikk sendt de første tilbakemeldingene, men de bestod kun av lagoppstilling og formasjon. Jeg stusset over delen der det stod ”bakknegutane valgte å bruke en uforståelig 0-8-2 formasjon.”, men jeg valgte å tro det var en feil fra Hattrick sin side. Etter 4 minutter fikk jeg en skade på en spiller jeg ikke hadde. Alf Inge Haaland matte forlate bane netter en talking av Roy Keane. Dette lignet mer og mer på en situasjon vi alle husker fra noen år tilbake. Men at Haaland spilte på mitt lag, og kanskje ikke minst at Keane spilte på motstanderens lag, det var veldig overraskende. Etter nye 10 minutter fikk jeg vite at motstanderen hadde en fjellgeit på banen. 17 minutter tok det før det kom en scoring. Ulf Arne Jansson scoret for motstanderen. Det tok bare nye 3 minutter før det stod 0-2, og til pause var det blitt hele 0-5. I tillegg var visst spillerene mine forvirret av en eller annen grunn. 2 omgang ble en trist affære. To nye skader, og 0-13 på resultattavla gjorde at jeg var ganske deprimert. Jeg forstod det ikke, jeg hørte at midtbane var alt på HT, og jeg spilte jo med 8 mann på midten! Hvorfor vant jeg ikke kampen!? Motstanderen brukte jo bare 3 på midtbanen! Nei, dette gikk for langt.. Jeg ønsket ikke å bruke mer tid på Hattrick i dag, så jeg logget meg av og tuslet rolig ut døren fra nettcafeén.
Når jeg vandret tilbake langs Jarl Cohan ble jeg møtt av de samme kommentarene fra folk jeg kjente. Både fra skolen og andre steder. Ganske trist, for de visste jo ikke sannheten. Jeg ble mobbet fordi jeg likte star-wars og urealistiske ting. De spilte Hattrick, og trodde ikke jeg gjorde det.. Men de skulle få se.. Jeg skulle bygge opp et lag, og jeg skulle slå hver og en av dem, før jeg skulle avslutte min HT-Karriere. Jeg skulle ikke gi opp før alle og enhver hadde blitt sendt hjem med stortap i bukselumma. Om jeg så måtte spille i 3 måneder, så skulle jeg gjøre det! Jeg var motivert for å ta dem på Hattrick. Men de skulle ikke vite at jeg spilte. Jeg skulle overraske dem. Overraske dem stort.
Hvordan overrasker Simen de andre Hattrickspillende guttene? Hvordan takler Simen torsdagens trening? Og hvordan går det med økonomien til Simen? Følg med videre!I neste kapittel får vi vite mer rundt økonomien til Simen, og hvordan treningen ender. Og hva trener Simen? Følg med! I neste kapittel blir det og røpet nye store hemmeligheter om familiesituasjonen til Simen! Blandt annet får vi sjokkerende nyheter om Simens onkel! Men det får vi ta senere, for nå er jeg tom for ideèr, og får vente et døgns tid med å skrive. Jeg personlig er like spent som dere er, for jeg vet ikke hvordan dette ender!=)
Av: Simsern
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar