Retro: Maniceba titter på Tippeligalagene!

Nei gidder jeg virkelig det? Nei det gjør jeg ikke, for det har nok så mange før meg gjort. Spillerne til Tippeligalagene da? Nei det får bli en annen gang, jeg foretrekker helst jenter. Hva er da ikke vært tittet på? Jo, jeg valgte å ta en titt på stadionene til Tippeligalagene. Så etter mye taxikjøring, utkledninger og overtalelser av ulike vektere, har jeg kommet frem til et resultat jeg kan presentere for dere kjære lesere.


Turen gikk først til Oslo, til Birkelund BK’s fryktede bane ”Løkka”. Etter å ha studert gamle by-kart av Oslo viste det seg at ”Løkka” før i tiden var en liten fotball-bane i borettslaget Birkelund. Birkelund BK var først en amatør klubb, men ved god styring av Manager Birken startet klubben klatringa. Publikum begynte å åpne øynene for dette fremadstormende laget, og det tok ikke lang tid før de første husene rundt ”Løkka” måtte jevnes med jorda for å gjøre plass til tribuner. Og for å gjøre en laaaaang historie kort, borettslaget Birkelund er i dag ”borte”, og en av Norges største stadioner preger horisonten. Birkelund BK er som kjent Norges beste lag, da også på sikkerhet. Men etter å ha bestukket en vekter med 14 kg sjokolade, 1500 kr og en plass i neste år idolfinale, fikk jeg det adgangpasset jeg trengte. ”Løkka” var STOR, VELDIG STOR, hele 125900 tilskuere er det plass til. Det som først slo meg var at denne klubben har for mange pokaler, over alt i gangen stod det pokaler med medaljer oppi og støvet ned. Ellers var vel garderobe anlegget det som imponerte meg mest, et svømmebasseng på størrelse med havnebassenget i Oslo, marmorbelagte gulv og vegger, og ikke minst roboter som var designet til å tre på draktene på spillerne. Jeg var rett å slett imponert over mitt møte med ”Løkka”.
Terningkast 7


Ikke mange Drillo pasninger unna ”Løkka” finner vi ”Tontons Playground”, hjemmebanen til Mokouko FC. Denne banen tar også imponerende 118002 tilskuere. Hvorfor de to på slutten vites ikke, men ryktene vil ha det til av et godt venne-par av Manager Bakke har livstids-VIP-Pass på stadion, men etter en fryktelig skillsmisse endte de opp med at gubben fikk stå plass, og kjerringa beholdt VIP-boksen (er det ikke bare typisk kjerringer å stikke av med det meste?). Det som imponerte meg mest på ” Tontons Playground” var de utrolig hyggelige vaktene, det var rett å slett bare å valse rett inn. Jeg fant i ettertid ut at grunnen var de så på Hotell Cæsar. Ellers var det en strøken gressmatte her, garderobene var av veldig høy standard og de hele så rett å slett bra ut.
Terningkast 5


På en annen kant av Oslo ligger ”Arthur Dent Memorial” stadion. ”Arthur Dent Memorial” er stadion til Slatibartfast Wonderers (SW). Navnet på Stadion skal vist komme av at Slatibartfast Wonderers i sin tid lå i en HARD bud-krig om Arthur Dent (8106236), SW tapte tragisk nok denne bud-krigen, og dermed var det gjort, manager Holmen taklet ikke å tape en ”krig”, derfor ble stadion døpt om. Derfor dette noe snodige navnet. Hvem og hva denne Arthur er så kjent for vet jeg lite om, men han er vist en miljøvernforkjemper og hobbyfotballspiller som ikke liker å ha en vei gjennom stua si. Men hvem liker vel det?
Det som omsider slår meg når jeg svinger inn på parkeringsplassen uten for stadion, er den merkelige statuen av en høy, lang sjegga mann. Hvem han er har jeg ikke peiling på? Men jeg tenkte det sikkert var Arthur Dent, Arvid Bøe (vist nok en Ex-bibelskolelærer) eller Manager Holmen som helt klart fortjener å stå på sokkel, for å æres den jobben han har gjort for klubben. Stadion hadde for øvrig en veldig spesiell arkitektur, den må bare oppleves. Inn på stadion klarte jeg dessverre aldri å komme meg. Grunnen var rett å slett at jeg ikke fant inngangen. Meeeeen, pølsene til ”Ali’s pølser” på utsiden av stadion reddet helhetsinntrykket.
Terningkast 5


Etter å ha fartet rundt i Oslo ei tid var det dags for å ta flytoget til Gardemoen og sette seg på flyet til Tronheim. Etter en noe hektisk Taxitur der sjåføren gjentatett ganger kjørte mot Stavanger, når jeg insisterte på at han skulle kjøre meg til viking stadion, kom jeg frem.
”Viking stadion” var noe mindre en de tre jeg hadde besøkt i Oslo uka før, men alikavel var stadion et imponerende syn. I kledd bart og lusekofte tok jeg meg inn på stadion noen lunde ubemerket. Det var noe kronglet å finne frem i alle gangen, men etter noe prøving og feiling havnet jeg i hjemme garderoben. Den var helt grei, det meste gikk i blått og jeg ble rett å slett sjøsjuk, men ellers så det bra ut. Bortsett fra det STORE bildet av Alf Kåre Tveit (gammel cupfinale helt for Viking Stavanger) på veggen i manager heeoe’s kontor var det en ganske imponerende stadion. Stadion er for øvrig tippeligaen minste med småpene 83000 tilskuere, men ved å bytte bilde på kontoret til heeoe’s kontor, male om hjemmegarderoben og bygge ut litt kommer garantert terningkastet til å bli bedre ved mitt neste besøk.
Terningkast 4

PS: Taxisjaføren fikk IKKE noe tips av meg.


Det bar videre nedover Tronheimselve-gata, og opp en lang bakke, opp på STORHAUGEN. Det var heldigvis en ny taxisjåfør ved denne turen, og ikke mange minuttene senere var jeg utenfor storhaug fc arena. Det var en gedigen stadion som stod foran meg og med lusekofta trekt godt under barten klarte jeg også her å snike meg inn i ly av skumringen. Det meste av dører var imidlertid låst, men etter å ha sneket litt rundt i gangen kom jeg til en dør der jeg hørte masse stønning, pusting og pesing bak. Jeg tenkte umiddelbart mitt, ”her er det antagelig to rumperyttere av noen fotballspillere som koser seg litt vel mye”. Jeg snek meg nærmere døra, det viste seg at den stod på gløtt, og jeg stakk hodet forsiktig inn, og der, mitt i rommet, på en benkpress-benk, hva så jeg? Jo der lå Karsten ”Mjølnir” Hammer og løftet ”jern”. Han mumlet noe om ”Stålkameratene må slås…ellers…mumle mumle”. Jeg snek meg så fort som mulig ut derfra og kapra en taxi som tok meg til flyplassen. Terningkastet her blir nok dradd opp av en super innsatsvilje på spilleren(e), jeg så jo tross alt ikke så mye av selve stadion.
Terningkast 5



Etter å ha sovet på flyet (det var tydeligvis et Hercules B14 fly som mellomlandet nedover hele vestlandet jeg havnet på) men ut på morgenkvisten var jeg endelig fremme i Stavanger.
Der fant jeg arenaene til Rolf FK, Hallagale og ikke langt utafor byen stadion til Kaizers.
Turen gikk først til ”Rolfeberget”. Det var en stor stadion, med hele 120000 tilskuerplasser.
Det som slo meg først var at her var det bare å spasere rett inn på stadion, uten noen som helst form for vakthold, jeg fant senere ut at hele staben (Vakter, vaskekoner og gartnere) var i streik.
Rolf Fk er et ”gammelt” ærverdig storlag i Norge, men som i den siste tiden har falt litt sammen sportslig, og ikke minst også stadion. Her var det tydelige tegn på at spillerne hadde konsumert vel mye Tau-Øl ved kamp slutt, jeg fant knust glass i hele garderoben, et ned spydd toalett, og ”Ompa til du dør” ljomet det fra et lite musikkanlegg i hjørnet av garderoben.
Inntrykket av stadion ble betraktelig bedre da en viss Rolf Berg dukket opp. Han presenterte seg som leder for supporterklubben Rolfebergsklanen. Han forklarte meg om streiken og han avsluttet med å gi meg to VIP-pass til neste hjemmekamp på Rolfeberget.
Derfor fant jeg frem en god
Terningkast 5


Seinere på dagen bar det til ”Hallgale” arena. En stadion bygget opp på svarte oljepenger sies det på folkemunnet. Når jeg gikk mot stadionportene ble jeg møt av en sur, gretten og innpåsliten (var vel kanskje JEG som var det?) securitas vakt. Han hoiet og ljomet at jeg måtte komme meg vekk, og det kom ikke på tale at jeg fikk komme inn der. Hallgale drev vist å øvet inn en hemmelig frisparkvariant de håper å kunne bruke til helgas kamp. Jeg prøvde etter alle kunstens regler å overtale han, men han var rett å slett GAL. Han bannet å svor at jeg fikk komme igjen på lørdag, men da måtte jeg (sitat) ”Steike Mæ bætale som ælle ændre”.
Jeg måtte dessverre gå skuffet fra stadion, uten å få tatt en titt på de 86001 tilskuerplassene og garderobene.
Terningkast (dessverre ikke mulig å gi, men lokker å gi en 1’er)


Så bar det ut av byen, og ut på ”landet”, jakten på ”Transylvania” stadion, banen til det siste tippeligalaget Kaizers. Taxisjaføren kjørte og kjørte, men det var rett å slett ikke mulig å finne stadion. Jeg måtte skuffet kjøre til flyplassen, meeeeeeeen i taxfree butikken mellom sprithyllene var det noen postkort, og der, under kort med bilder av Ari og Vangssæteren dukket det opp, et bilde av ”Transylvania”, stadion til Kaizers. Ut fra bildet fikk den et klart; Terningkast 4.


Så etter ei hard å slitsom uke med masse stadionbesøk, ropte speaker på flyplassen opp flyet mitt. Jeg var på vei til Bahamas for å nyte paraplydrinker og sola!

Hiv og hoi……


Av: Maniceba