Retro: Maniceba tar en tur til Egypt!

Jeg har nok en gang vært ute og reist, og denne gangen tok jeg turen til Egypt for blant annet å se finalen i U-VM, og ta en liten prat med U-lagets landslagstrener, ”GM-Kontravass”. Vil du vite hvordan turen min var? Om Norge vant? Eller om jeg traff ”Kontravass’en” må du lese videre.

Det var lørdag morgen, det var vår i luften, kofferten var pakket, flybilletten lå klare på nattbordet, jeg var klar, jeg skulle til Egypt å se på U-20 finalen. Jeg rasket sammen tingene mine, fikk ringt etter en taxi, også var jeg på vei til flyplassen. Første stopp på reisen var Kjevik, derfra tok jeg SAS-453 via Gardermoen til Barcelona. I Barcelona viste det seg imidlertid at flyet mitt var innstilt grunnet flymangel? Ikke skjønner jeg hva det betydde, men etter å ha prøvd samtlige flyselskaper i håp om en billett til Egypt, svant håpet mitt hen om å følge Norges kamp om mer gull og heder. Jeg ”streba” inn i en Taxfree-shop, og plukka til meg en ”Black-Death-Tequila” og satte meg på en benk for å slukke mine sorger. Halvveis nede i flaska ble jeg imidlertid stoppet av en eldre mann som spurte ”Øyy…er du Norsk??” ”jahh..” fikk jeg stammet frem. Det viste seg at denne mannen var flykaptein på det lokale flyselskapet ”Bumpy Airlines”, og han skulle fly et par Bærums-sosser som skulle se finalen til Egypt. Og JEG var så heldig at jeg fikk sitte på. Vel fremme i Egypt, etter en flytur jeg av hensyn til sarte sjeler ikke beskriver mer, takke jeg fint for turen og fikk praiet en taxi til nærmeste hotell.

Etter 6 timer på ryggen, med dårlig søvn og gjentatte oppvåkninger grunnet ”ååhhh…åhhhh…ahhhh….” fra naborommet, kunne jeg komme meg ut fra ”Sleep and meet-meet hotell”. Det var søndag, søndag morgen, og det var klart for FINALEN! Jeg fikk i meg noe som vist nok skulle være en frokost før jeg kom meg ut på gata og fikk praiet en taxi. Jeg hadde fått snus i hvor Norges landslagsjef (Kontravass) holdt til og hvor han spiste frokosten sin. Jeg håpet jeg kunne få noen ord med han før dagens store kamp. Vel fremme på ”Victory Hotell”, der spillere og trener til Norge holdt til, stablet jeg meg noe morgen-groggy inn i spisesalen, og der, bortest i en krok satt Kontravass. Han hadde selvfølgelig Bama-grilldressen på, og han lignet enhver annen nordmann på ferie der han satt og spiste frokosten sin. (Forøvrig en MYE bedre frokost enn det jeg hadde fått). Jeg ”skjente” bort til han og spurte om jeg kunne stille han noen spørsmål, ” jeg er litt bakfull og samtidig sitter jeg og diskuterer laget med Hbsen på mobiltelefon, så hvis du kan godta dårlige svar så er det greit….” svarte han litt stressa. Oki, tenkte jeg i mitt stille sinn, jeg får se hva jeg får ut av han. ”Hvilken kamp er du mest fornøyd med så langt i U-VM?” begynte jeg med. Svaret jeg fikk overasket meg litt, men det var Kontravass sånn vi så godt kjenner han, diplomatisk og humoristisk, ” den som kommer kl. 20.00 i kveld, håper jeg” svarte han og flirte godt for seg selv. Jeg fyrte løs med neste spørsmål. ” Hvilket lag du har møtt til NÅ syntes du har overasket mest?” Han ble veldig tankefull, han kikket på meg et par ganger, pratet litt i mobilen, før han svarte ”den må jeg tenke litt på…”. Jeg fyrte løs med neste spørsmål ” Nevn de TRE spillerne på Norge DU syntes er viktigst/bidrar mest på laget?”. Da plutselig ringte enda en mobil (tydeligvis en privat i stresskofferten hans) for han var kjapp til å ta den, før han unnskylte seg med at det var viktig. Og der forsvant han for meg, det var ikke mange minuttene jeg fikk med han, men jeg tenkte at landslagstrenere sikkert er veldig opptatte menn, som ikke har tid til så mange ”reporterte” som meg.

Jeg forlot spillerhotellet litt slukøret, men bestemte meg for at NÅ skulle jeg se litt av Egypt. Jeg var så heldig å treffe en taxi-sjafør som tok en ”slikk og ingenting” for å vise meg litt av byen.

Etter en fin rundtur, og ”lunche” på et lokalt spiseri taxisjaføren visste om, bar det av sted mot stadion. Det var fullt av spanjoler, nordmenn, svensker (så selvsikre som de er hadde de kjøpt billett for å se Sverige flere måneder i forveien, men Sverige var ikke her i dag), egyptere og mange andre fotballpersonligheter (jeg tror jeg fikk et glimt av Norges tidligere landslagtrener ”Snylte”, men jeg er ikke sikker). Før jeg gikk inn porten på stadion, rakk jeg å høre 14 spanske sanger om ”Ona dona dress…mucho gola…Ole ole….” og noen norske rop som ”Norge er best, heia Norge”. Det var tydelig HER var det mye folk. Jeg kom meg opp på presse-tribuna, og jeg var klar, klar til kamp. Hva som skjedde under kampen kan dere lese i neste artikkel om "Retro"

Det var slutt, NORGE hadde vunnet, jeg jublet hoiet og sang, vi var best, vi var DOBBEL verdensmester. Jeg fikk nesten en tåre i øyenkroken da Norges kaptein Øystein Aase løftet pokalen, og ”We are the champions” ble spilte på stadionanlegget for full guffe. Når seiersscenen endelig hadde gitt seg på stadion, bar det ut i Egypt-natta for å feire. Jeg traff en trøndergjeng, som jeg festa med halve natta, og det siste jeg husket før jeg sovna var at han ene trønderen som het ”Trond” satt med et spansk flagg halveis oppi rumpa. (kanskje like godt jeg ikke husker mer?)

Mandag morgen var det en sliten Maniceba som sjekket ut av ”Sleep and meet-meet hotell”, og bega seg på hjemreisen. Vel hjemme i Norge igjen, etter mellomlandinger i Barcelona og København, og diverse taxfree-butikkbesøk, bar det rett til sengs for å hvile ut. Det siste jeg tenkte før jeg krøp under dyna var ”Vi er best….Vi er aller, aller, aller best…..takk Kontravass og Hbsen for et nytt gull”



Av: Maniceba