U20 samling - Dag 2

Det ble ikke så mye søvn på alle U20 spillerne våre. Noen sov selvsagt godt, men noen slet litt med søvnen pga Bjørn Berge sin grusomme snorking og Øyvind Hansen sin oppblåste mage. Litt før kl 0800 kom trenerne og manager Niero inn for å våkne de opp. De ble straks litt irriterte når de så hva som var å finne på gulvet rundt forbi. Det lå rester av hamburgere og pitabrød, og man kunne se flere flasker med cola og øl. Hvordan skal dette gå når spillerne skal ut å løpe??

Nede på Bislett stilte spillerne seg opp til 60 m. De skulle springe i tre heat med 7 i hvert heat, der de to beste fra hvert heat gikk til finalen. Et par av spillerne var skadet og kunne derfor ikke delta.

Etter å ha sett de innledende heatene, var det vel få som var imponerte over snittet på løperne. Det var noen som imponerte kraftig, men Hermod Lunden imponerte få med å springe på 12,5 sekund. Etter en drikkepause med litt cola og vann, var det tid for finaleheatet:

Odd Eklund, Adrian Kroken, Dag Melby, Anders (Lynet) Ødegård, Asbjørn Skahjem og Odd Solheim var klare for finalen som skulle vise seg å bli meget dramatisk. Lynet fikk en knallstart. Det var i hvert fall det han selv trodde, han løpte og løpte, men kom seg dessverre aldri til mål. Lynet klarte nemlig å springe feil vei. Etter at han hadde sprunget ca 40 m, svinget han inn i tunnelen til garderoben. Lynet var etter løpet like elektrisk som et lyn over dette her. Han mente at de for det første burde ha satt opp et skilt, og at de for det andre burde ha fått lov til å trene litt først. Men fra Lynets lynende temperament og tilbake til løpet. Bak Lynet skjedde det nemlig noe meget dramatisk i starten. Odd Eklund hadde knyttet skoene sine på en skikkelig teknisk måte, og det gikk selvfølgelig galt. Han falt i bakken ca 5 m etter starten og han dro med seg Melby. Skahjem ble så forstyrret av det som skjedde at han stoppet opp. Dermed var det kun to igjen som dette skulle stå mellom, Solheim og Kroken. Etter ca 40 m tok de jo igjen Lynet som sprang feil vei, og de lå side om side. 15 m før målet startet Solheim spurten. Kroken var litt for opptatt med å se på Lynet mens han sprang, og han fikk dermed ikke med seg at Solheim startet spurten. Med 7-8 m igjen av løpet merket Kroken det, og han tok ut det aller siste for å prøve å ta igjen Solheim. Dessverre for Kroken sin del var det for sent. Solheim var først over streka på tiden 8,2 og kunne dermed juble.

Niero var en smule irritert over den regelrett klossete innsatsen til mange av spillerne. Allikevel gjorde han og trenerne klart for den virkelige kondisjonstesten, nemlig 3000 m.

3000 meteren ble i grunnen ganske så spennende. De som kom til finaleheatet i 60 meteren, ledet også etter 60 m her, men så var det god natt for dem. Keeperne holdt litt lengre, men etter 200 m måtte også de ta kvelden. Trenerne var 1000 m før slutt ganske så misfornøye med kondisen på spillerne. Tilslutt var det bare en spiller igjen, og det ble dermed lite spennende når det gjaldt seieren. Hermod Lunden kunne ta hjem seieren med en ganske imponerende tid. 9 minutter og 43 sekunder sprang han 3000 m på. Tregest på 60 m, raskest på 3000 m.

Under dag 3 ble det stor dramatikk. Alt om den store dramatikken leser du førstkommende helg.

Av: Dah-vidhad.