Cupeventyret!

Etter ti runder var isbjørnenes deltakelse i Norgesmesterskapet desverre over, men så var det jo da ganske så morro så lenge det varte :) Det hele startet da Mørkved Icebears forrige sesong vant avdeling V.26 for andre gang og måtte ut i kvalifisering borte mot Lefse Klem. Etter 3 år med hattrick har laget blitt bygget opp ganske så sakte men sikkert og i løpet av sesongen hadde laget spilt stabilt rundt 250 AH-poeng, jevnt fordelt over alle lagdelene. Hadde også spart lagånd den siste tiden bortsett fra i siste kamp, og laget var sånn passe glad før sesongens viktigste kamp skulle spilles. Men selv med en nyinnkjøpt mytisk midtbanespiller klarte ikke laget å prestere godt nok. Isbjørnene ble overkjørt på midten og det hele endte med et begredelig 2-6 tap. Hadde håpet på fjerdedivisjonsspill denne sesongen, men slik ble det ikke og det føltes som det var på tide med litt forandringer...

Etter å ha fått laget nøye analysert av Dah-vidhad i sesongpausen ble det funnet ut at det var på tide å skifte ut midtbanetreningen til fordel for forsvarstrening og heller satse på å spille med en sterkere midtbane i både lørdags- og onsdagskampene. Det meste av laget ble lagt ut for salg og inn kom sterke utenomjordiske og mytiske midtbanespillere, i tillegg til at spissparet også ble fornyet. Den største endringen som ble gjort derimot var at det gamle sterke forsvaret ble solgt og inn kom unge nye spillere. Kjøpte inn totalt 8 unge spillere som var klare for trening. 4 av disse hadde eminent eller fremragende ballfordelingsevne så de kunne bli satt offensivt, i tillegg til at de hadde minst akseptabel forsvarsevne. De 2 spillerne som skulle spille som offensive vingbacker ble kjøpt med gode ving og pasningsevner i tillegg til minst god forsvarsskill. De 2 siste spillerne ble i utgangspunktet kjøpt for å sitte på benken og vente til at laget ville spille med mer enn 6 forsvarsspillere i løpet av en uke.

3-5-2 var med andre ord fortsatt den foretrukne lagoppstillingen, med en ving inn mot midten og en titanisk ving med eminent ballfordelingsevne og god pasningsskill for å bruke til vingangrepet. Selv om forsvaret blir totalt neglisjert i laget så har jeg valgt å beholde den eminente keeperen Fredrik Andersen som egentlig ikke koster noe særlig i lønn, men som er klar for å redde noen straffer i ny og ne og nok kan være smart å ha. Selve cupeventyret startet som forventet rolig med laber motstand, og kun noen få av de beste spillerne var på banen siden utskiftningen av laget fortsatt ikke var gjennomført. 7-0 på bortebane mot rbkiho var en ren formalitet. Den tidligere toppskåreren og nå trener, Sander Rasing, som nå er henvist som tredjevalg viste at han fortsatt har krutt i beina og skåret to ganger i denne kampen. Det skulle vise seg å bli en hel del flere i løpet av cupeventyret!

Første seriekamp ble spilt lørdagen etter, og min største rival Porse FK skulle slås på hjemmebane. Fortsatt med en del av de gamle forsvarspillerne og normal kampinnstilling for første og siste gang i serien på en god stund, vant vi kampen komfortabelt 5-2. Etter dette var det bare å ta det rolig i alle seriekampene, noe som allikevel førte til seier grunnet overlegen midtbane og skåringskåte spisser. Runde 2 av cupen skulle spilles borte mot FC Minde. Etter å bare ha hatt skuffende 5799 tilskuere og særdeles lite inntekter i første runde, var det gledelig at det var fullsatt og 15000 betalende tilskuere på Turøy Trafford. For første gang fikk vi se isbjørnene spille med lagoppstillingen som skulle bli en suksessoppskrift videre i cupen, og kampen endte ikke før laget hadde puttet 9 baller bak motstanderens keeper.

9-0 ble det også i neste runde mot Risør FC foran hele 41 000 tilskuere, og hele fem av målene ble skåret av den tidligere nevnte Sander Rasing. Etter å ha tatt det rolig i alle cupkampene i tillegg til de siste seriekampene var nå endelig lagånden paradis på jord blant spillerne. Med akseptabel lederevne på treneren skulle det ikke bli noen problem å holde lagånden på de to høyeste nivåene ved å ta det rolig i serien og ikke risikere noe i cupen ved å spille normal der. 10 psykologer stod også ved spillernes side hele veien, og ble kun sendt på en kort ferie hver fredag til lørdag når laget skulle møte et serielag fra de tre laveste tabellplasseringene, noe som fungerte tipp topp!

I fjerde runde skulle vi møte sjettedivisjonslaget Iron Maiden Football Club, og denne kampen ble jevnere enn man skulle tro på forhånd. Gledelig nok hadde 50 000 tilskuere funnet veien til Hammersmith Odeon, og med en tidlig skåring av Sander Rasing på en omdiskutert straffe slo hardrockerne tilbake halvveis i første omgang da de utlignet til 1-1. Men med to kjappe mål rett før pause så var alt som det skulle igjen og kampen endte til slutt 4-2. Med normal kampinnstilling spilte laget til veldig høy brilliant midtbanerating og knuste den middelmådige midtbanen til motstanderen. I neste cuprunde mot FC Change ble midtbaneratingen høy storslagen, men dette var en kamp vi på forhånd hadde fryktet litt siden det mest sannsynlig var siste bortekamp i cupen og motstanderen var ett gjennomsnittelig godt femtedivisjonslag. Det viste seg at FC Change skulle prøve å kontre isbjørnene i senk. Det lyktes for dem i noen grad og ved pause ledet isbjørnene bare 2-1, selv etter at Per Åhnstedt på hjemmelaget hadde bommet på straffe. Den godeste Åhnstedt skulle få flere sjanser fra straffemerket og bommet igjen på stillingen 3-1 like etter pause. I det 66. minutt fikk han derimot sin tredje sjanse fra straffemerket og reduserte til 2-3, men til liten nytte. Icebears vant greit 4-2, men hadde sløst litt med sjansene og savnet av den nå langtidsskadde superspissen Mohammed Gaustad (som kom seg til semifinalen i forrige sesongs norgesmesterskap med Maladonna) var merkbart og lagets manager hadde fått seg noen skremmeskudd.

Så var det endelig tid for hjemmekamp i cupen, noe klubben ikke hadde opplevd på noen sesonger. Stadion hadde blitt utbygd til en kapasitet på 65 000, og siden stadion min ikke var bygd etter noen ”offisiell” formel tidligere, så er den nå bygd ut for å senere passe 63%-formelen. Et fullsatt stadion fikk se Icebears i skåringsform igjen, og 7-2 over Lillestrøm Bakers viste at laget var klar for større utfordringer. Titanisk midtbane var også langt over hva laget hadde planer om å oppnå før sesongen! I neste runde skulle det bli div.III-motstand, og når vår mytiske midtbanespiller Thomas Moi fikk seg en lei femukers skade i helgens serierunde, kunne dette bli vanskelig. Ondskapens Apostler hadde gjort sin hjemmelekse og demmet opp i midtforsvaret og på sin venstre side, men isbjørnene hadde reversert sitt angrep og Per Lindgren var nå satt opp mot Apostlenes høyreside, som ikke var i stand til å stoppe farlige innlegg fra den offensive vingen. Sander Rasing skåret 2 nye cupmål og var nå oppe i 12 totalt, bare et par mål bak målskåringslederen. 3-0 til et effektivt Icebars i denne kampen reflekterte ikke helt ratingene som Ondskapens Apostler totalt vant med 351 AH poeng mot Icebears 270. Men storslagen mot fremfragende midtbane viste seg å gjøre den vinnende forskjellen som så mange ganger før.

Som Tottenhamfan er det alltid morsomt å møte Arsenalfans i cupen og alle møter isbjørnene har hatt med Gunnerfansen har endt med seier så langt. Denne runden var det Stigos Gunners som skulle få ungjelde. Bortelaget hadde et litt skaddeskutt mannskap før kampen, måtte ty til en litt uvanlig 5-3-2 formasjon og kontringsspill mot sitt normale oppsett og fikk det vanskelig mot et målhungrig hjemmelag i første omgang. 4-2 ved pause ble til 5-2 rett etter pause da Rasing satte inn sitt 14. og siste cupmål denne sesongen. Men så stoppet plutselig effektiviteten opp og tre nye sjanser ble brent mens Stigos fikk kontre inn to nye mål. Icebears stod imot presset de siste minuttene og 5-4 seieren føltes god. Nå skulle det bli div.II-motstand for første gang, og Gaustad var endelig tilbake. Play(maker) Boys prøvde også å demme opp for isbjørnenes offensive spill ved å spille eventyrlig både i midtforsvaret og på høyrebacken, noe som ikke var særlig velkomment for Icebears storslagene venstre angrep. Men som sagt Gaustad var tilbake og skåret selvsagt igjen! Isbjørnene sløste dog litt med sjansene og ledet kun 2-0 ved pause. Motstanden var allikevel ikke god nok og da Johnny Rosenberg utnyttet en forsvarsfeil og puttet inn 3-0 etter 57 minutter var følelsen av å ha gjort nok en cupskrell god! Playboyene fikk et lite trøstemål før slutt, men klarte ikke å stoppe isbjørnene fra å nå en sensasjonell runde 10 i norgesmesterskapet.

Å få regjerende cupmester og for tiden Norges nest beste lag Ex-postmen på besøk, var en stor ære for hele Mørkved. Før sesongens viktigste kamp ble det kjøpt inn en ny mytisk midtbanespiller og det skulle helt klart settes nye rekorder denne onsdagen! Det tok litt tid før det skjedde noe i kampen, og etter 25 minutter tok Ex-postmen ledelsen 1-0. Bare minutter etter ble det 0-2 og man kunne begynne å lure på om Ex-postmen hadde startet med et bedre lag enn først antatt. Det tok bare ett minutt før Icebears svarte og etter 37 minutter stod det likt igjen. 2-2! Icebears manager fikk ikke fulgt kampen på internett, men var ute på en lang kjøretur mellom Moldova og Budapest og fikk meldinger på mobilen. Ved pause måtte han konstatere at de regjerenden cupmestrene ledet 3-2 selv om isbjørnene styrte spillet med 52% ballbesittelse. Rett etter pause kom nok et postmannmål og nå var vel løpet kjørt?! Men på 2 magiske minutter var det plutselig 4-4 og likt igjen. Manager Ersvik holdt nesten på å kjøre i grøfta ned fjellet fra Romania mot grensa til Ungarn! Gleden var dog kortvarig for fem minutter senere satte Ex-postmenns superspiss Olaf Dahle inn sitt andre mål for kvelden, 5-4 til postmenn. Da visste man at det desverre ikke var mange sjansene igjen i denne kampen og skulle isbjørnene ha noen sjanse til å vinne så måtte det komme en utligning snarest. Tiden drøyet og så kom 4-6 målet 10 minutter før slutt og løpet var kjørt. Per Jensen fikk en sjanse til å skåre ett femte trøstemål på overtid, men bommet og like greit var vel det! 333 AH-poeng totalt og høy mytisk midtbane er rekorder som neppe vil bli sett fra Icebears side på lange tider, og det føltes litt kjiipt at vi skulle tape en kamp vi burde ha vunnet, men så vant vi vel en kamp noen runder tidligere som vi strengt tatt skulle ha tapt... You win some, you lose some. Thats life. Had fun, living on...

Nå er fokuset rettet mot å vinne serien igjen og endelig skaffe direkte opprykk!

Av: icebear80.